Minnevers brukes ofte i dødsannonser og på en blomsterhilsen.
På de ulike blomsterrangementene er det mulighet å bruke sløyfebånd eller kort for å uttrykke en siste hilsen til den avdøde. På sløyfen skrives ofte hilsenen på det første båndet og siste båndet forteller hvem som sender hilsenen. Her i Valdres blir hilsenen som oftest lest opp under seremonien. Hvis du selv ønsker å lese hilsenen er det mulig, ellers vil presten eller en ansatt fra begravelsesbyrået gjøre dette for deg. Under vises noen forslag til minnevers. |
Bokmål | Nynorsk | ||
---|---|---|---|
MOR / FAR - Bokmål | MOR / FAR - Nynorsk | ||
A01 | Hvil i fred, du kjære far. Ditt minne vi i hjertet har | A01 | Kvil i fred, du kjære far. Ditt minne me i hjartet har. |
A02 | Hvil i fred, du kjære mor. Ditt minne i vårt hjerte bor. | A02 | Kvil i fred, du kjære mor. Ditt minne i vårt hjarte bur. |
A03 | Vi takker for minner, så rike vi har, og ønsker deg hvile og fred, kjære far. | A03 | Me takkar for minne, så rike me har, og ynskjer deg kvile og fred, kjære far. |
A04 | Ei blomster, ei tårer, kan takke deg far, for alt hva du var, for strevet du bar. Stille du bar din plage, ingen hørte deg klage. Du var for oss så tung å miste, tapper du var til det siste. | A04 | Ei blomar, ei tårer, kan takke deg far, for alt kva du var, for strevet du bar. Stille du bar di plage, ingen høyrde deg klage. Du var for oss så tung å miste, tapper du var til det siste. |
A05 | Ei blomster, ei tårer, kan takke deg mor, for alt hva du var for oss her på jord. Et eksempel på godhet du har oss fått lære, og derfor ditt minne vi alltid vil ære. | A05 | Ei blomar, ei tårer, kan takka deg mor, for alt kva du var for oss her på jord. Eit døme på godleik du har oss fått lære, og difor ditt minne me alltid vil ære. |
A06 | Takk for alt du gav oss mor, uten selv å kreve. Som du levde her på jord, ønsker vi å leve. Du er dypt i hjertet gjemt og blir aldri glemt. | A06 | Takk for alt du gav oss mor, utan sjølv å krevje. Slik du levde her på jord, ynskjer me å leve. Du er djupt i hjarta gjøymd og vert aldri gløymd. |
ALLMENT - Bokmål | ALLMENT - Nynorsk | ||
B01 | Hvil i fred og takk for alt. | B01 | Kvil i fred og takk for alt. |
B02 | Hvil i fred og takk for alle gode minner. | B02 | Kvil i fred og takk for alle gode minne. |
B03 | Hvil i fred, din strid er endt. Minnet ditt blir aldri glemt. | B03 | Kvil i fred, din strid er endt. Minnet ditt blir aldri gløymd. |
B04 | En siste hilsen og takk for alle gode minner. | B04 | Ei siste helsing og takk for alle gode minne. |
B05 | Farvel, du kjære, hvil i fred. Du minnes vil med kjærlighet | B05 | Farvel, du kjære, kvil i fred. Med kjærleik me vil minnast deg. |
B06 | Takk for alle gode minner, takk for hva du var og gav | B06 | Takk for alle gode minne, takk for kva du var og gav. |
B07 | Alltid kjærlig, god og snill, aldri vi deg glemme vil. | B07 | Alltid kjærleg, god og snill, aldri me deg gløyma vil. |
B08 | Du gikk fra oss så alt for fort, følte ennå du hadde så mye ugjort. Du var oss så inderlig kjær, du gav oss så mye, du stod oss så nær. Du kjempet så tappert - sykdom til tross, du gav aldri opp håpet - du trøstet oss alle. | B08 | Du gjekk frå oss så alt for fort, følte enno du hadde så mykje ugjort. Du var oss så inderleg kjær, du gav oss så mykje, du sto oss så nær. Du kjempa så tappert – sjukdom til tross, du gav aldri opp håpet – du trøysta oss alle. |
B09 | Ingen er med oss bestandig, tiden svinner så fort. Men minnene får vi beholde til lindring når savnet er stort. | B09 | Ingen er med oss for alltid, tida, ho svinn så fort. Men minna får me behalde til trøyst når saknet er stort. |
B10 | Stille du levde, stille du døde. Stolen er tom, stuen er øde. | B10 | Stilt du levde, stillt du døydde. Stolen er tom, stova er øyde. |
B11 | Fra ditt liv så lett vi finner gode, rike, vakre minner. | B11 | Frå ditt liv me lett kan finne gode, rike, vakre minne. |
B12 | Så kom dagen og siste timen. Livets vei til ende var. Takk for år og alle stunder, takk for alt du for oss var. | B12 | Så kom dagen og siste timen. Livets veg til endes var. Takk for år og alle stunder, takk for alt du for oss var. |
B13 | Du var i din ferd så vennlig og god at minnet vil alltid i hjertene bo. | B13 | Du var i di ferd så venleg og tru, at minnet vil alltid i hjartene bu. |
B14 | Fra livet til døden er veien så kort, vi kan ikke fatte at du er gått bort. | B14 | Frå livet til døden er vegen så kort, vi kan ikkje fatte at du er gått bort. |
B15 | I våre hjerter er du gjemt. For en som deg blir aldri glemt. | B15 | I våre hjarte er du gøymd. For ein som deg vert aldri gløymd. |
B16 | Fritt suser trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel, nikker blomstene du vernet så tro. Takk, kvitrer fuglene som dagen deg hilset. Stille hvisker vinden: Sov i ro. | B16 | Fritt suser trea rundt heimen du elska. Farvel, nikkar blomane du verna så tro. Takk, kvitrar fuglane som dagen deg helsa. Stille kviskrar vinden: Sov i ro. |
B17 | Ditt hjerte som banket så varmt for oss alle, ditt øye som lyste av godhet og varme, har stanset og sluknet til sorg for oss hjemme. Men hva du har vært, vil vi aldri glemme. | B17 | Ditt hjarte som banka så varmt for oss alle, ditt auge som lyste av godleik og varme, har stansa og slokna til sorg for oss heime. Men kva du har vore, me aldri vil gløyme. |
B18 | Godt å få hvile når kreftene dovner, trett etter årelangt arbeid og slit. Trygt i den evige hvile få sovne, ha takk fra oss alle. Hvil i fred. | B18 | Godt å få kvile når kreftene dovnar, trøytt etter årelangt arbeid og slit. Trygt i den evige kvile få sovne, ha takk frå oss alle. Kvil i fred. |
B19 | Du sovnet så stille da reisen var slutt. Fra alt som deg plaget, nå hviler du ut. | B19 | Du sovna så stilt då reisa var slutt. Frå alt som deg plaga, no kviler du ut. |
B20 | Takk for alle fine minner, må de i vår hverdag skinne. Takk for kjærlighet du viste, alle dager til den siste. | B20 | Takk for alle fine minne, må dei i vår kvardag skine. Takk for kjærleiken du viste, alle dagar til den siste. |
B21 | Tom er plassen i heimen nå. Veien videre blir tung å gå. Takk, kjære (navn), for år som er gått. Takk, kjære (navn), for alt vi har fått. | B21 | Tom er plassen i heimen no. Vegen vidare vert tung å gå. Takk, kjære (navn), for år som er gått. Takk, kjære (navn), for alt me har fått. |
B22 | Takk for alle lyse minner, som sol de gjennom sorgen skinner. Takk for din godhet, du var oss så kjær. I minnet du alltid vil være oss nær. | B22 | Takk for alle lyse minne, som sol dei gjennom sorga skin. Takk for din godleik, du var oss så kjær. I minnet du alltid vil vera oss nær. |
B23 | Så lukker vi deg i hjertet inn, og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt bo i vårt sinn, som et kjært og dyrebart minne. | B23 | Så let me deg i hjarta inn og gøymer deg innerst inne. Der skal du fredfullt bu i våre sinn, som eit kjært og dyrebart minne. |
B24 | Vi ville så gjerne få ha deg i blant oss, men slutten er nådd på den jordiske vei. Godhet og glede du gav oss bestandig. En inderlig takk fra oss alle til deg. | B24 | Me ville så gjerne få ha deg hjå oss, men slutten er nådd på den jordiske veg. Godleik og glede du alltid gav oss . Ein inderleg takk frå oss alle til deg. |
B25 | Hva du led, det ingen kjenner, stille selv du smerten bar. Smilte dog blant dine venner, takk for alt du for oss var. | B25 | Kva du lei, det ingen kjenner, stilt du sjølv smerta bar, smilte godt blant dine venner, takk for alt du for oss var. |
B26 | Det kom en dag en stille vind, den strøk så ømt ditt trette kinn. Liksom et lys blåses ut; din arbeidsdag er nå tatt slutt. | B26 | Det kom ein dag ein stille vind, den strauk så vart ditt trøytte kinn. Lik eit lys som vert blåse ut, din lange arbeidsdag er no slutt. |
B27 | Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre, helt til din siste stund. | B27 | Ditt liv du alltid bygde på kjærleikens grunn. Du tenkte fyrst på andre, heilt til di siste stund. |
B28 | Et hjerte kan slå, et hjerte kan briste. En venn kan man ha, en venn kan man miste. Men i mitt hjerte er du gjemt. For en som deg blir aldri glemt. | B28 | Eit hjarte kan slå, eit hjarte kan briste. Ein ven kan ein ha, ein ven kan ein miste. Men i mitt hjarte er du gjøymd. For ein som deg vert aldri gløymd. |
RELIGIØST - Bokmål | RELIGIØST - Nynorsk | ||
C01 | Et strevsomt liv er ebbet ut, en flittig hånd har dovnet. Din lange arbeidsdag er slutt, i Jesu navn du sovnet. | C01 | Eit strevsamt liv har ebba ut, ei flittig hand har dovna. Din lange arbeidsdag er slutt, i Jesu navn du sovna. |
C02 | Stille du vandret, tålmodig du led. Nå er du hjemme hos Jesus i fred. | C02 | Stilt du vandra, med tålmod du lei. No er du heime hjå Jesus i fred. |
C03 | De trette lemmer har lagt seg til hvile, de flittige hender har lagt seg til ro. Nå er du hjemme hos Jesus for evig, bedre enn der kan du ikke bo. | C03 | Dei trøytte lemmane dine har lagt seg til kvile, dei flittige hendane dine har lagt seg til ro. No er du heime hjå Jeus for evig, betre enn der kan du ikkje bu. |
C04 | Nå er du fri fra sorg og smerte. Nå hviler du ved Jesu hjerte. | C04 | No er du fri frå sorg og smerte. No kviler du ved Jesu hjarte. |
C05 | Takk for den tid vi var sammen her nede, takk for alt solskinn du gav. Takk for ditt smil og din glede. Farvel - Guds fred i din grav. | C05 | Takk for den tid me var saman her nede, takk for alt solskin du gav. Takk for ditt smil og di glede. Farvel - Guds fred i di grav. |
C06 | Takk for alle gode minner. Takk for all den hjelp du gav. Takk for gode ord som skinner, om du legges i din grav. Herrens fred du hilses med. Hvil hos Gud og hvil i fred. | C06 | Takk for alle gode minne. Takk for all den hjelp du gav. Takk for gode ord som skin, om du vert lagt i di grav. Herrens fred du helsast med. Kvil hjå Gud og kvil i fred. |
C07 | Enten vi lever eller vi dør, hører vi Herren til | C07 | Anten vi lever eller døyr, høyrer vi Herren til |
BARN / UNGDOM / TRAGISK DØD - Bokmål | BARN / UNGDOM / TRAGISK DØD - Nynorsk | ||
D01 | En liten engel til oss kom, smilte bredt og vendte om. | D01 | Ein liten engel til oss kom, smilte vent og vende om. |
D02 | Bort du gikk i unge år, tungt nu faller savnets tåre. Full av vemod her vi står, samlet stille ved din båre. Minnes deg i all vår tid, du var kjærlig, god og blid. | D02 | Bort du gjekk i unge år, tungt no fell saknets tåre. Full av vemod her me står, samla stille ved di båre. Minnast deg i all vår tid, du var kjærleg, god og blid. |
D03 | Midt i livets blomstringstid gikk du bort fra verdens strid. | D03 | Midt i livsens blømingstid, gjekk du bort frå verdas strid. |
D04 | Du brakte lys og glede den stund du var her nede. | D04 | Du brakte lys og glede den stund du var her nede. |
D05 | Hvil nå, vår kjære. Grensen var nådd og døden du valgte. | D05 | Kvil no, vår kjære. Grensa var nådd og døden du valgte. |
D06 | Døden kom så barskt og brått, og førte deg så hastig bort. | D06 | Døden kom so barskt og brått, og førde deg så hastig bort. |